søndag 9. november 2014

Ting vi strikka på barneskolen

IMG_2784
Et annet tidlig prosjekt

Jeg her etter trekvart år med sløydstudier kommet dit at jeg regnes som kvalifisert til å undervise i faget, men jeg er fortsatt langtfra å være ferdig lærer. (Man lærer så lenge man har elever + jeg har jo noen studieår og praksisperioder foran meg). En ting jeg synes det er intressant å høre fra andre (og kanskje særlig de som virkelig interesserer seg for strikking) er hva deres første møte med strikkingen var. Hvordan lærerene deres var, når det var, og ikke minst, hva de fikk i oppgave å strikke. Det er mange fortellinger om 20 cm lange skjerf, men også annet.

Vi gikk i tredje klasse og strikket nisser. Det var en stripete rillestrikket lapp som ble sydd sammen til en tube og stoppet. Først en svart stripe til buksene, rød til jakken, hvitt til skjegg og hår, beige til ansiktet, og så en spiss rød avslutning til lua. Det var jo forholdsvis enkelt og såppass lite at jeg tror de fleste i klassen klarte å fullføre det, selv om man brukte like mye tid med vasken som ved pinnene ("du strikker for stramt, gå og vask hendende dine med såpe"). De ulike fargene gjorde det vel litt mer monotont og man hadde hele tiden et neste steg å komme til. Hvor fine nissene ble er vel et annet spørsmål, og jeg vet ikke helt hvor jeg har gjort av min.

Det andre strikkeprosjektet vi hadde i løpet av barneskolen var å strikke skulpturer på tema mat. Jeg tror det var i sjette klasse, for da hadde vi også mat og helse og det gjennomsyret alt vi gjorde i kunst og håndtverktimene også (kanskje fordi klasserommene lå i samme gangen). Også denne gangen var det rillestrikkede lapper i forskjellige farger som syddes sammen så det skulle bli noe. Når jeg ser tilbake på det med nye briller skulle jegg kanskje ønske at oppgavene våre kunne ha vist et litt bredere bilde av strikkingens muligheter. Jeg strikket i alle fall en drueklase, i form av en halv truse i grovt lilla ullgarn som ble sydd sammen og stoppet og gjort "boblete" gjennom å gjentatte ganger få en tråd sydd tvers gjennom seg på ulike steder. Jeg husker jeg var fornøyd, kanskje mest fordi jeg syntes jeg hadde vært kreativ i utformingen.


Hvordan var ditt første møte med strikkingen? Hvilke mønster/prosjekt ville brukt hvis du skulle lære noen å strikke i dag?

In English: As a crafts-teaching-student, I like to hear about people's first experiences with knitting and what their first projects were. I learnt it in school and we knit a very simple santa and sculptures of food. Both were done by stuffing sewn-together pieces of garter stitch. What were your first knitting experiences? What kind of project would you recommend a beginner?

7 kommentarer:

  1. Eg hugsar vi strikka skilpadder (firkant med liten firkant i enden og so bant vi tråd rundt kvart hjørne på den store firkanten til føter), rille panneband (bortsett frå at dei som kunne strikke frå før, dvs meg, fekk strikke mønster), bamse ( ein Dracula bamse for min del - heile greia i rillestrikk, fyrst to føter, sett so sette desse saman til kroppen, auke på til hender, felle av til hovud og so motsett ned på andre sida og sy saman i sidene - oj oj so god eg er på forklaringaein. Dracula bamse for min del, forresten ). Og so fekk vi hekle veske/pung. Dei som fekk tid fekk til og med fore den ( og den brukar eg faktisk enda til reisesmykkeskring/pung når eg er på tur :) Hm, eg hadde visst ei effektiv tid på barneskulen eg.....

    SvarSlett
  2. Jeg tror vi strikka ugler - en lang ensfarget remse som ble brettet en gang, fyllt og sydd sammen i sidene. Fordelen var jo at det var relativt kort, så de fleste fikk det til. Husker at vi hadde en venstrehendt gutt i klassen, og han måtte lære det av moren sin, som også var venstrehendt, fordi læreren ikke visste hvordan hun skulle lære ham det.

    Mitt favorittips så jeg på en blogg en gang (men husker selvfølgelig ikke hvilken); det var en som hadde lagt opp til og strikket ribben til en lue på rundpinner. Så fikk barnet lære seg bare glattstrikk uten å måtte snu strikketøyet, pluss at det var overkommelig å lage et ferdig plagg som faktisk kunne brukes. Ganske genialt, synes jeg!

    SvarSlett
  3. Vi strikket rektangler i ulike størrelser, i rettstrikk(rillestrikk). Disse ble sydd sammen til ringer, og brettet dobbelt. Vi laget fem stykker i hver sin farger, og størrelsene var slik at ringene kunne settes utenpå hverandre, og de laget en flott og fargerik nålepute. I hullet til den innerste ringen var det plass til fingerbølet.
    Jeg bruker min fortsatt etter nesten 60 år! Det var ukomplisert strikking og søm som "alle" lykktes med, som ga et fint resultat man kunne ha selv eller gi som gave. Hyggelig strikkeresultat som ga lyst til å fortsette med å strikke.
    Hilsen Torill D.

    SvarSlett
  4. I frykt for å virke som ei masekråke - eg berre kom på ein ting til (grunnen til at eg går rund tå tenkjer på det er av di eg prøver å finne på ting sonen min kan strikke for å lære seg å strikke). Nemleg gryteklutar (som du so tovar) og kjøkkentvåge (aka kjøkkekklutar). Det siste der er no vertfall uhyrepoppis å få i julegåver ( får inn bestillinger...) og eg syns det er ganske kjedeleg å strikke. Men som nybyrjarstrikk må det jo vere genialt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, kjøkkenkluter har jeg også tenkt på. Særlig om man skal lære ut til voksne som forstår nytten er det jo tipp topp, de funker jo også fint selv om man har hatt en ganske ustabil strikkefasthet under prosjektets gang og de kanskje ikke er så billedskjønne. Toving er jo også bra til å skjule imperfeksjoner. Ikke for at alt må være så perfekt uansett, men noen av oss liker jo når man får til noe fint.

      Slett
  5. Vi strikka bare én gang i løpet av de 7 årene på barneskolen. Da strikka vi vennedukker, samme konseptet som nissene. Ca. 3 ble ferdige, resten lagde bare en lapp og kasta den så fort de var ferdige. Det var stusselige greier. Vi har ikke strikka noe på ungdomsskolen enda heller, så stusselige greier det også. Men jeg har jo et år igjen, så jeg skal ikke klage før vi er helt ferdige på skolen her.
    Lommetøfler hadde kanskje vært en ide da vi gikk på barneskolen. Det er det alltid noen som trenger eller ønsker seg. Grei nybegynnerstrikk det, vel?

    SvarSlett
  6. vi strikket bare en gang, det var i syvende. til tross for at vi bare var syv stykker i klassen var det ingen av oss som lærte noe som helst, tør jeg påstå: vi skulle strikke luer, og fikk utdelt en rundpinne og noe ekkelt, stygt (og sikkert billig) garn hver. jeg tror ikke læreren vår egentlig kunne strikke, så etter noen særdeles lange uker med knoting og feiling, hvor ingen hadde fått laget noe som kunne kvalifisere som pannebånd en gang, gav hun opp og vi gikk tilbake til tegning. du kan si vi tegnet mye det året. og årene før også, når jeg tenker meg om. det var et nederlag når "pannebåndene" våre var stramme, ekle, fulle av hull eller annet, vi hadde ikke lært noe om verken mønster, vrangborder eller noe som helst annet. vi kastet dem, alle sammen.

    det eneste andre enn tegning vi hadde på mellomtrinnet var brodering. da skulle vi lage vårt eget mønster. det er bra at noen, som deg, utdanner dere til å bli ordentlige kunst og håndtverklærere! (jeg er nesten ikke bitter altså.)

    mange år senere lærte en venninne meg å strikke noen veldig enkle tøfler. det var såpass enkelt og gjennomførbart at det var ganske moro!

    SvarSlett