Ting jeg strikka på ungdomsskolen #3 - flere farger for første gang

Jeg kom litt sent på ballen med den her strikking-på-internett-greia. Det var vel i 2010 jeg oppdaget at strikkeblogger fantes, og først 2012 jeg registrerte meg på Ravelry. (Det er det jo mange andre som også gjorde,  men med tanke på at jeg lærte meg både strikking og internett rundt  millenieskiftet og har holdt på med begge deler i økende grad siden den gang, så hadde det jo ikke vært utenkelig at jeg skulle ha oppdaget skjæringspunktet mellom disse litt tidligere.) På ungdomsskolen trodde jeg internett først og fremst var til for å diskutere Harry Potter og henge på Blink.no og MSN. Mine to kilder til strikkeinformasjon var 1: Mamma og 2: Mammas bok Alt om strikking og litt om hekling. Jeg benyttet meg ikke av disse ofte nok.

Når jeg gikk i niende klasse og syntes alt som hadde Tim Burton-figurer på seg var dobbelt så bra som alt som ikke hadde det, og derfor ville strikke en veske med motiv i flere farger gjettet jeg meg dermed frem til hvordan man strikker med flere farger. Resultatet ble følgende:

Jeg tegnet opp mønster på rutepapir og strikket frem og tilbake med milelange fargeskift som på ingen måte er fanget opp, så, ja, funksjonaliteten på den lomma kan man vel gjette seg til. Det var noe pirk, men jeg hadde vel motivasjonen inne. Feste tråder-motivasjonen var det nok verre med, og det her med at strikket siger hadde jeg ikke tatt med i den opprinnelige beregningen når jeg strikket remmen, så der ble det enda en quick fix:

Hvis den ser ubrukt ut så er det for at den mer eller mindre er det. 

In English: This bag was my first attempt at colourwork, back when I was fourteen and preferred everything with Tim Burton-motives on it: back and forth stranding with long, uncaptured floats. No, I did not know what I was doing, nor had I consulted anyone who did. 

Ting vi strikka på barneskolen

Et annet tidlig prosjekt

Jeg her etter trekvart år med sløydstudier kommet dit at jeg regnes som kvalifisert til å undervise i faget, men jeg er fortsatt langtfra å være ferdig lærer. (Man lærer så lenge man har elever + jeg har jo noen studieår og praksisperioder foran meg). En ting jeg synes det er intressant å høre fra andre (og kanskje særlig de som virkelig interesserer seg for strikking) er hva deres første møte med strikkingen var. Hvordan lærerene deres var, når det var, og ikke minst, hva de fikk i oppgave å strikke. Det er mange fortellinger om 20 cm lange skjerf, men også annet.

Vi gikk i tredje klasse og strikket nisser. Det var en stripete rillestrikket lapp som ble sydd sammen til en tube og stoppet. Først en svart stripe til buksene, rød til jakken, hvitt til skjegg og hår, beige til ansiktet, og så en spiss rød avslutning til lua. Det var jo forholdsvis enkelt og såppass lite at jeg tror de fleste i klassen klarte å fullføre det, selv om man brukte like mye tid med vasken som ved pinnene ("du strikker for stramt, gå og vask hendende dine med såpe"). De ulike fargene gjorde det vel litt mer monotont og man hadde hele tiden et neste steg å komme til. Hvor fine nissene ble er vel et annet spørsmål, og jeg vet ikke helt hvor jeg har gjort av min.

Det andre strikkeprosjektet vi hadde i løpet av barneskolen var å strikke skulpturer på tema mat. Jeg tror det var i sjette klasse, for da hadde vi også mat og helse og det gjennomsyret alt vi gjorde i kunst og håndtverktimene også (kanskje fordi klasserommene lå i samme gangen). Også denne gangen var det rillestrikkede lapper i forskjellige farger som syddes sammen så det skulle bli noe. Når jeg ser tilbake på det med nye briller skulle jegg kanskje ønske at oppgavene våre kunne ha vist et litt bredere bilde av strikkingens muligheter. Jeg strikket i alle fall en drueklase, i form av en halv truse i grovt lilla ullgarn som ble sydd sammen og stoppet og gjort "boblete" gjennom å gjentatte ganger få en tråd sydd tvers gjennom seg på ulike steder. Jeg husker jeg var fornøyd, kanskje mest fordi jeg syntes jeg hadde vært kreativ i utformingen.


Hvordan var ditt første møte med strikkingen? Hvilke mønster/prosjekt ville brukt hvis du skulle lære noen å strikke i dag?

In English: As a crafts-teaching-student, I like to hear about people's first experiences with knitting and what their first projects were. I learnt it in school and we knit a very simple santa and sculptures of food. Both were done by stuffing sewn-together pieces of garter stitch. What were your first knitting experiences? What kind of project would you recommend a beginner?

Ting jeg strikka på ungdomsskolen #2 - en jakke!

Jeg kan dessverre ikke vise noe bilde av den første jakka jeg strikka, for den ble gitt bort, og siden jeg aldri brukte den ble den heller aldri med på noe bilde. Men jeg kan fortelle litt om den, etter beste husk. Jeg var tolv og et halvt og syntes fortsatt at ull klødde for mye, så da jeg og Mamma var i garnbutikken og skulle velge garn og mønster fikk det bli en bolero i Drops Paris. Originalen var i et eller annet ullgarn, men Paris (100% bomull) var jo samme kategori. Jeg fikk streng beskjed av Mamma om å strikke prøvelapp, så jeg gjorde det og pakket med meg pinner deretter på flyet til Sør-Afrika (lettelsen var stor etter hver eneste sikkerhetskontroll). Jeg strikket deler og fulgte mønsteret og spurte Mamma pm hjelp, så monterte jeg og festa tråder, og så satt jeg der med en alt for stor, limegrønn bolero, selv om jeg hadde strikka minste størrelsen. Neste gang jeg strikka et stort plagg etter mønster var i 2012.

Men mellom disse to kom en samling andre, den første ble strikket et par år etter den grønne boleroen, nemlig som avsluttende prosjekt i kunst og håndtverk i tiende klasse. Ettersom jeg jo hadde strikket en jakke før tenkte jeg at det var noe jeg nå behersket og tenkte ikke tanken på å lete etter mønster. Jeg visste jo hvordan den skulle se ut. Jeg var inne i en liten Jane Austen-periode,  så empire-liv fikk det bli, her oppnådd ved at hele brystbartiet er vrangbord, pluss jevnt fordelte økninger i flettepartiet som ga et lite ekstra utsving. Fletter hadde jeg bladd opp i Mammas strikkebok (Alt om strikking og litt om hekling an Hanna Jaaks, den ser ut til å passe godt med utsagnet "jeg strikket masse på åttitallet", som man så ofte får høre når man tar frem strikketøyet på offentlig plass)
og oppdaget at var mye lettere enn det så ut, så det hadde jeg på ca. alt jeg strikket på denne tiden.

 

Det er absolutt ikke en dårlig andre jakke, men det skorter en del på detaljene, kantene er ikke så fint felt av (og den ganske store halsåpningen har ikke fått noen spesiell avslutning i det hele tatt), knappestolpene har alt for mange masker og litt for løse knappehull, og sammensyingen (den er strikket i tre stykker og sydd i skuldre og rundt ermene) er preget av at jeg ikke hadde googlet verken mattress eller kitchener stitch ennå. Dessuten er ermene alt for korte, noe som skyldes den hastverk som oppstår når man må skrive logger og levere ting for å få karakterer på det. Ettersom den er strikket i et sokkegarn fra sparkjøp (det fineste Sigrid, 14 tok seg råd til, med hele 80% ull!) er den litt for varm til at halvlange ermer er praktisk, og det er nok hovedgrunnen til at den har vært brukt totalt ca. 3 ganger. 

In English: This is the second cardigan I knitted (I think I gave away the first). It was an improvised design for a school project when I was fourteen, and even though I've learned a great deal since, it wasn't too bad. 

Ting jeg strikka på ungdomsskolen #1

Jeg har vært i Kristiansand noen turer i løpet av sommeren, og har i diverse skuffer og skap kommet over en del gamle strikkeprosjekter. Ettersom jeg synes det er fint å få reflektere over sin utvikling som strikker og hvilke lærdommer man har gjort tenkte jeg det kunne få bli en liten føljetong. Jeg har valgt å kalle den ting jeg strikka på ungdomsskolen ettersom det, i all hovedsak, dreier seg om nettopp ting jeg strikka i løpet av eller rett før/etter ungdomsskoletiden.

Men jeg tenkte vi kan begynne ganske fra starten, nemlig med:
Mitt første prosjekt med vrange masker
Jeg husker at vi kjøpte garnet på fabrikkutsalget på høye en gang, sannsynligvis på vei hjem fra Steinsland (som for den oppmerksomme er etternavnet mitt og var også en gang i tiden gården i Hægebostad der noen av mine forfedre bodde og sølvsmidde og hva de nå hadde for seg, nå delt opp blant Mormors søskenflokk og med et antall nyere hytter). Jeg fulgte ikke et mønster, i stedet far det Mammas muntlige instruksjoner som gjaldt. Først en prøvelapp for å lære å strikke vrangt, jeg hadde nemlig en ganske begrenset strikkeerfaring, selv om den strakk seg over tre-fire år (det tar lang tid å strikke et stripete skjerf i rillestrikk, hadde det vist seg).

Så var det tid for vrangborden. Og her ser vi en tendens som vel ikke har gått helt over, nemlig at jeg synes det er ganske (les: veldig) kjedelig med vrangbord, og helst strikker minst mulig av det (grunnen til at jeg har mange ankelsokker er kanskje ikke egentlig at jeg liker dem best når de er korte). Derfor er vrangborden på denne vanten i underkant av 4 cm, og duger ikke mye til håndleddsvarming.

Resten av vantene må jeg si at, alt tatt i betraktning, ikke er så verst. De kom aldri i bruk, for passformen og det faktum at de tross alt er alt for korte gjorde at jeg ikke festet alle trådene en gang. Jeg husker at jeg strikket en matchende lue (det ble jo en del garn til overs), også den med fryktelig dårlig passform. Men man ser jo at det er en vante. Den har like mange, og omtrent like lange fingre som hånda mi på den tida, så det får vel gå greit at det er ganske store hull i mellom dem. Jeg lærte i alle fall noe.


In English: I've gone through some drawers at my Mother's house and found some of my first projects. This is the first thing I knit after learning to purl. I didn't enjoy it all that much and as a result of my impatience they hardly covered my twelve-year-old wrists. But I learnt two things from it: how to knit fingers, and the fact that: even though ribbing is a drag, it might be worth doing for a bit longer if you want to make something wearable. (also worth noting: change in yarn taste)