Ferdig: Hitofude

Som alltid om sommeren, kommer man i gang med sommerstrikken litt i seineste laget, og rett før skolen starter igjen, når det bare gjenstår et par varme augustdager før høstgarderoben skal frem (alle som strikker vet jo at det er den beste garderoben), så får man festa de siste trådene og tatt på seg sommerplagget. Når man vil at strikkinga skal være en positiv opplevelse er det jo ikke kjemperart at det går mer i sommerlige plagg og materialer om sommeren, en alpakkagenser på pinne 4 er jo ikke helt det man ønsker seg i fanget når termometere kryper mot 30-streken (og der har det jo vært mye i sommer). Selv om det er litt irriterende, for man vil jo så gjerne bruke ting masse med en gang, så får man vel trøste seg med at det kommer en sommer til neste år også (og at man med ullundertøy kan drøye ut sesongen til et plagg med ganske mange uker).


I juni kom jeg i alle fall over en masse marks og kattens linen på tilbud, så jeg kjøpte med meg noen grå hesper som jeg tenkte at skulle få bli en sommerlig jakke. Valget falt på mønsteret Hitofude, som jeg hadde vært sugen på siden jeg så Vifflas fine røde versjon. Det er en uvanlig fasong i min garderobe, men i grunn en som passer veldig bra til a-linjekjoler som jeg tross alt har en del av.  Lin var også et bra materialvalg til en såppass sommerlig modell, med ganske korte ermer og hullmønster over hele.



Den strikkes ovenfra og ned i ett stykke med en gøyal konstruksjon, og økes jevnt til nederkanten så den får en veldig utsvingt fasong. Det enkle hullmønsteret setter seg fort, og jeg vil absolutt si at det var både et tydelig mønster og et morsomt strikkeprosjekt.



Mønster: Hitofude av Hiroko Fukatsu
Garn: Marks och Kattens Linen
Pinner: 3,5
Størrelse: Den minste
Strikket til: The Age of Innocence på Craftlit
På Ravelry

Ferdig: Daisy

På forsommeren var jeg på kino og så The Great Gatsby (ettersom jeg er og var nokså begeistra for både boka og filmskaperen hadde jeg gledet meg en hel del), en film full av storslått 20-tallsestetikk, som satte seg på hjernen. Jeg gikk hjem og googlet på art deco-mønster og så på fine gamle silkekjoler jeg aldri kommer til å ta meg råd til på Etsy. Og så, når jeg skulle reise til Peru i tre uker og trengte et prosjekt som gav mest mulig strikketid på minst mulig vekt, ble det til at jeg tok med meg masse hvitt lingarn og pinner 2 med en nederkant som var strikket med et art deco-inspirert mønster.

Aller nederst, der det fortsatt er litt større grønne felt har jeg strikket som jeg pleier med to farger, begge strikkes paralellt og den som ikke er i bruk dras bak. Over ville det bli for lange tråder hengende, så det broderte jeg på etter at det hvite var strikka. Den rette formen og de stripene som går opp på den er tenkt å vise til 20-tallets kjolemote, med midjen på hoftene og rett silhuett. Kjolen er strikket på rundpinne nedenifra og opp, med en falsk søm i sidene og ermer som er plukket opp etterpå og strikket med forkortede rader.

Oppskrift: Egen (navnet har den fått etter Daisy Buchanan, hvis man ikke skjønte det etter introduksjonen)
Garn: Ullcentrums Linea
Pinner: 2
Strikket til: Så og si en hel sommerferie med sine mange reiseetapper og alt det andre.
På Ravelry

Og strikkinga, da?

Jo, i hele juli har jeg holdt meg til (les: bare tatt med meg) ett strikketøy, nemlig, lin- og bomullskjolen Daisy, som jeg bestemte meg for at skulle bli til litt sånn i kjølvannet av at jeg så the Great Gatsby på kino. Nå gjenstår stort sett bare ermer, som jeg ikke har nok garn til, så til jeg kommer meg tilbake til Gøteborg og får fylt på, strikker jeg på en litt brei prøvelapp og et par grå sokker, begge med fletter på. Men de kommer jeg vel også tilbake til senere.

Stikker til Sør-Amerika en tur

Når denne posten kommer opp sitter jeg sannsynligvis på et fly i retning landet-som-har-navn-til-alle-alpakkagarn. Vi lander i Lima og skal så reise sørover, innom Cuzco og gå inkastien til Machu Picchu, over Titicacasjøen og inn i Bolivia før vi drar hjem fra La Paz etter drøyt tre uker på reisefot. Jeg pakker både bikini og ullstillongs, laster ned podcaster og tar med meg pocketbøker av kvinnelige nobelprisvinnere og et ambisiøst strikkeprosjekt i lin og bomull til lange fly-, buss- og togreiser. Daisy har jeg kalt det, og håper tomillimeterspinnene ikke knekker underveis.