En utflukt

En regntung dag i august, midt i vestlandsferien vår, befant jeg og Lina og Adrian oss på en lokalbuss i Rogaland.

Vi gikk av ved noen sauer som beita.



Men det var såklart mest på grunn av dette skiltet:



som pekte på dette huset:



Som var fullt av garn!



Ikke uventa kunne man få tak i det meste av Sandnes egne sortiment til vanlig pris, men de hadde også en hel del utgåtte farger, andresorteringsgarn og navnløse garn med hvite banderoller som solgtes i store kvanta for lite penger. Jeg kjøpte en bærepose med grått ullgarn for 150 kroner i tillegg til dette som allerede har blitt vist frem på instagram:

Litt mer umerket grått ullgarn, og 20 gram fantastisk myk merino/silkeblanding som skal bli garn.

Det har vært en lang og hendelsesrik sommer

Og den har sett omtrent sånn ut:

Jeg har strikket også, altså, men det tar vi en annen gang.

London

I helga var jeg i London, ettersom Adrians julegave var billetter til Les Misérables, og det var tid for å se forestillingen. Det var fantastisk vær, så vi gikk mye i parker og gater, men det var også rom for en liten strikkerelatert utflukt til Islington, for å besøke garnbutikken Loop, der jeg har vært én gang tidligere. Jeg tok meg tid til å kikke rundt og klemme på alle de herlige garnene, og ble, til min store overraskelse gjenkjent av den hyggelige damen i kassa, som hadde besøkt bloggen min dagen før.

Med meg hjem ble et herlig grønt nøste Malabrigo lace (i hånden min på bildet), som allerede er i ferd med å bli en Shaelyn, og en gensermengde grå Chickadee fra Quince and co (under), som jeg har hatt lyst til å prøve en stund.

In English, for my none scandinavophone (?) readership which has now reached at least (maybe) 1: I went to London this weekend, a trip which included walks in parks, a musical and my second visit to Loop! I spent some time looking at and touching their many lovely yarns, and to my surprise was recognised by the nice woman at the register who had read my blog the previous day. I brought home a sweater's worth of Quince and co Chickadee in a dark grey and a deep green hank of malabrigo lace (the one I'm holding in the picture), already on the needles being turned into a Shaelyn.

På trikken i Katowice

Jeg: strikker
Kvinne: noe polsk
Jeg: nikker og smiler
Kvinne: mer polsk
Jeg nikker og smiler igjen
Kvinne: enda mer polsk
Jeg: I'm sorry. I don't really speak Polish.
Kvinne: Oh.... I do that to! *peker på strikketøyet* Since 22 years.
Jeg: That's my entire life.
Kvinne: I'ts fun.
Jeg: Yes. I like it too.

Juleferie

I går tok jeg toget fra Göteborg til Kristiansand. Det tar litt lengre tid enn å strikke en herrevott på pinne 2.5. Sørlandsbanen viste seg fra en av sine bedre sider med null krøll, og magisk tåke i Telemark. 

Da toget rullet inn mot Bø så det sånn ut utenfor vinduet..

...og sånn innafor. 

Ferdig: Daisy

På forsommeren var jeg på kino og så The Great Gatsby (ettersom jeg er og var nokså begeistra for både boka og filmskaperen hadde jeg gledet meg en hel del), en film full av storslått 20-tallsestetikk, som satte seg på hjernen. Jeg gikk hjem og googlet på art deco-mønster og så på fine gamle silkekjoler jeg aldri kommer til å ta meg råd til på Etsy. Og så, når jeg skulle reise til Peru i tre uker og trengte et prosjekt som gav mest mulig strikketid på minst mulig vekt, ble det til at jeg tok med meg masse hvitt lingarn og pinner 2 med en nederkant som var strikket med et art deco-inspirert mønster.

Aller nederst, der det fortsatt er litt større grønne felt har jeg strikket som jeg pleier med to farger, begge strikkes paralellt og den som ikke er i bruk dras bak. Over ville det bli for lange tråder hengende, så det broderte jeg på etter at det hvite var strikka. Den rette formen og de stripene som går opp på den er tenkt å vise til 20-tallets kjolemote, med midjen på hoftene og rett silhuett. Kjolen er strikket på rundpinne nedenifra og opp, med en falsk søm i sidene og ermer som er plukket opp etterpå og strikket med forkortede rader.

Oppskrift: Egen (navnet har den fått etter Daisy Buchanan, hvis man ikke skjønte det etter introduksjonen)
Garn: Ullcentrums Linea
Pinner: 2
Strikket til: Så og si en hel sommerferie med sine mange reiseetapper og alt det andre.
På Ravelry

Reisen til lamaland

Nå er det jo et par uker siden jeg kom hjem fra Peru, så jeg tenkte kanskje jeg skulle fortelle litt og vise noen bilder før det taper helt nyhetsverdi (ikke for at det er noe jeg holder meg til når jeg skriver om strikkeprosjekter, altså).

Turen gikk først til Lima (via Stockholm - London - Dallas), hvor vi var en snau uke og kikket på stillehavet og spiste ceviche og gikk på marked og sånt.

Dette er reisefølget med lama- og sneglefingerdukker. Min lama er høyest.

Dessuten lagde vi sjokolade

På noen markeder hadde de garn, men det var mer akryl enn alpakka. Ville man ha ferdigstrikket alpakkagenser (gjerne med lamamotiv) var det derimot lett å finne.

Så fant vi ørken på (i) Ica

Der lærte vi at man kan bruke sand til mye av det vi er vant til å gjøre med snø her i norden. Man kan for eksempel lage en engel.

Eller ake ned lange bakker på et brett.

Så dro vi tilbake til Lima og traff gruppa vi skulle reise med. Dagen etter første møtet fløy vi opp i Andes til Cusco, hvor det ble tyngre å puste og sterkere sol om dagen. Vi så på gamle bygg og potteskår, kjøpte myslibarer og drakk væskeerstatning. Så satte vi oss i en minibuss og dro ut på landsbygda for å besøke et håndarbeidskollektiv.

Der var det spinning og veving og farging og strikking, og kvinnene solgte det de hadde laget til besøkere som oss. Og vi fikk vårt første møte med lama.

Etter en nervøs natts søvn tok vi på oss fjellskoene og møtte opp på km 82 med solhatt og gåstav, klare for Inca trail. 

Vi gikk og gikk, og etter tre dager og en morgen med solstikk, slit, neseblod, vonde knær og veldig fin utsikt, kom vi til døra (eller porten da, the Sun gate, som guiden kalte den). Og da fikk vi se solen stå opp over Machu Picchu. Turen var nok det mest slitsomme jeg har gjort, men også utrolig fin. 

Tilbake i Cusco ramla vi over en butikk som solgte alpakkagarn i storskala, og jeg fikk satt et stort kryss i to do-lista.

Jeg endte opp med en kilo ufarget og en kilo gråsvart alpakka til 80 soles (ca 170 nok) kiloen. Og en kilo grønn ull/alpakkablanding for 55 soles. Lina kjøpte også garn.

Videre bar turen til Titicacasjøen, hvor vi kjørte båt,

så sauer,

 og strikkende menn

og pløyde litt i potetåkeren

Så tok vi buss og ferge til Bolivia.

Der hadde vi en kort visitt i La Paz og på en utgravning av et tusen år gammelt tempel, før vi vendte nesa nordover mot Lima og så fløy tilbake til Sverige. 

Og alle var enige om at det hadde vært en in tur. 

Hvis man er interessert i å se flere bilder fra turen så har jeg lagt ut en hel del på flickr.

Har vært i Peru

Forteller mer senere.

Stikker til Sør-Amerika en tur

Når denne posten kommer opp sitter jeg sannsynligvis på et fly i retning landet-som-har-navn-til-alle-alpakkagarn. Vi lander i Lima og skal så reise sørover, innom Cuzco og gå inkastien til Machu Picchu, over Titicacasjøen og inn i Bolivia før vi drar hjem fra La Paz etter drøyt tre uker på reisefot. Jeg pakker både bikini og ullstillongs, laster ned podcaster og tar med meg pocketbøker av kvinnelige nobelprisvinnere og et ambisiøst strikkeprosjekt i lin og bomull til lange fly-, buss- og togreiser. Daisy har jeg kalt det, og håper tomillimeterspinnene ikke knekker underveis.

Island

I forrige uke var jeg på Island en tur i organisasjonsærende. Det var betraktelig kaldere enn i slutten av mai-Göteborg, men veldig fint. 

Sjaldekorasjon og vottevegg på nasjonalmuseet. I gulvmonteret ligger det garnhesper.

 Fabrikkutsalg på den gamle Alafoss-fabrikken. Alafoss produserer Lopi-garnet som forbindes med islandsgenserne. De gamle fabrikkbygningene utenfor Reykjavik har blitt bygd om til verksteder for ulike håndtverkere, en kafe, en butikk og et musikkstudio som Sigur Ros visstnok har brukt. Fint sted å dra ut til om man er i området og har bil.

Godt utvalg i gensere. 

Det som ble med hjem fra fabrikken. To mønster på dansk og 500 g ull for en drøy hundrelapp.

Fair isle

Noe av det som ble med hjem fra England var boken Alice Starmore's Book of Fair Isle Knitting, en slags grunnbok i Fair isle-strikk som tar for seg både teknikker, mønsterkomposisjon og fargevalg. Det finnes også en del mønstre på hele plagg bak, og en seksjon med ulike border som man kan kombinere selv. Jeg synes det er herlig, og har allerede strikket en genser med bare såkalte peerie-border (i boken er de opp til sju rader), og nå begynt på en blomstereng av en gubbevest i Jamieson's Shetland spindrift. Herlig, altså.

I morgen skal jeg til Oslo for 17. mai-feiring. Det er jo godt å få luftet bunaden litt.

Brighton og omegn

Som nevnt i forrige innlagg har jeg vært på studietur i et par uker, og ettersom jeg studerer engelsk om dagen gikk den til England, nærmere bestemt Brighton (bildet i forrige innlegg var av en strikket modell av en av byens mer karakteristiske bygninger som sto utstilt i et butikkvindu). Dagene besto mye av skolebesøk, seminarer og utflukter til pittoreske små landsbyer hvor historien satt igjen i vegger og gulv (kanskje mest av alt i murer), men siden dette er en strikkebligg skal jeg ikke dvele ved det. England er jo som kjent også et ull-land.

 I selve Brighton var det, bortsett fra den strikkede modellen i det ene butikkvinduet, ganske labert på garnfronten. De eneste to garnbutikkene jeg så på knitmap har tydeligvis stengt det siste året. Det som gjensto var dermet en større butikk som først og fremst drev med stoff, og som hadde et lite spennende utvalg. Det man derimot fant mye av var antikkbutikker i ymse størrelser, så det som ble med hjem fra derifra var noen fine knapper og noen utgaver av bladet Stitchcraft fra tidlig 60-tall.

Utenfor Brighton fikk jeg derimot noen litt mer ulne opplevelser. Ettersom kameraet mitt er på reparasjon tok jeg bare bilder med mobilen, så kvaliteten (og antallet) blir deretter.

I Lewes står det et hus som Henrik den åttende fikk bygd til Anne of Cleves (kone nr. 4) da han skilte seg fra henne. I huset var det blant annet et rom hvor man kunne lære om plantefarging av tekstiler på Tudor-tiden. Jeg synes det er spennende hvordan tidens politikk kunne ha så stor påvirkning på hvilke farger fok kledde seg i. Rødt var uvanlig i England på denne tiden på grunn av en handelsblokkade fra paven da Henrik den åttende brøt med den katolske kirken. Og som man kan se på bildet under forbød visstnok Elizabeth den første blått fordi det luktet vondt. Sånn kan det gå.

Worthing ligger ca. en halvtime vest for Brighton, og der finner man den koselige garnbutikken The Wool bar. Jeg tilbrakte en ettermiddag der, først på noermal åpningstid, da fikk jeg ikke bare handle garn, men sitte ned og prate med eieren og Jody Long, som sto i kassa da jeg først kom inn. Jeg fikk en kopp te, og det viste seg at garnet jeg valgte til og med var fra Jodys eget merke. Senere var det strikkekafe (eller, knit and natter hat det visst der), og jeg fikk strikke og prate med inflyttinger fra flere deler av verden.

På vei hjem var jeg også innom butikken Loop i London, som hadde supermye fint garn. Der tok jeg ikke noen bilder, men jeg kjøpte litt garn som snart skal bli prosjekter.