tirsdag 22. april 2014

Hvordan jeg bygget en krakk

(Jeg har jobbet med å bygge en krakk i tre på skolen, og en del av oppgaven var å dokumentere prosessen digitalt på noe vis, så jeg tenkte jeg kunne legge min her. Det betyr ikke at dette er i ferd med å bli en tresløydsblogg, altså, selv om tresløyd også er ganske gøy)

IMG_2843

Jeg begynte med å skisse ulike krakkeforslag. Jeg er ikke en sånn som skisser mengdevis med forslag før jeg bestemmer meg, ofte bestemmer jeg meg gjerne før jeg skisser, og så er skissen mer et forsøk på å få ned det jeg har i hodet. Jeg har dog tegnet to varianter av krakken her: en med rette og en med rundede hjørner. Det er fordi jeg ombestemte meg da bena var sagd ut, så den ene skissen er en underveisvurdering mer enn en plan. 


Jeg startet med setet, som er i limtre limt i to omganger. De to omgangene skyldes først og fremst at den ikke skulle bli for bred for elhøvelen. Skiva er derfor sagd med sirkelsag, så limt i to deler, så høvlet fin på elhøvelen og limt igjen før jeg saget den ut til formen den skulle ha. Hjørnene er borte fordi jeg tenkte det ville bli fint om endetreet i beina fikk synes i setet.


Beina sagde jeg først ut på båndsag før jeg kjørte også dem gjennom elhøvelen så de ble gjevne og like brede, og kappet endene på sirkelsaga så de skulle bli like lange. For økt stabilitet skar jeg også ut fire biter til en sarg midt på, og skar tapper i endene på dem og hugget ut tapphull for hånd i alle beina. Beina er festet til setet med 12,5 millimetersplugger som jeg borret hull til på maskinen.

Da alle bitene var ferdige testet jeg at de gikk sammen, og masse trelim og ca. tusen tvinger senere sto den på benken og tørket sånn:


Når limet har tørket kommer finpussen, tresløydens svar på å montere og feste tråder. Å skrape bort lim og pusse med sandpapir i flere omganger er kjedelig og tar litt lengre tid enn man vil at det skal, men det gjør også veldig mye for det ferdige produktet. Heldigvis finnes det i alle fall slipemaskin.

IMG_2837 

Sist behandlet jeg den med kokt linolje/terpentin, og vips! (største løgnen i hele innlegget: det var ingenting som var vips med denne krakken) så var det en ferdig krakk. Sa jeg forresten at den er laget i alm?

In English: I'm doing some woodworking at Uni now, and this is the story of how I built my first stool. It's made from Scots Elm.

onsdag 16. april 2014

En utfordring.

På torsdag satt vi på Frk Olssons café med stickklubben, og siden Jenny er en av de mange som hadde bestemt seg for å bli med på Dödergöks sockutmaning, så kom det opp i samtalen. Min kommentar var vel noe sånt som "men jeg vil jo ikke strikke åtte par sokker. Hvis det hadde vært en koftutmaning (for ja, jeg må innrømme at jeg snakker såppass svorsk i hverdagen) så hadde jeg lett blitt med!"Noen utvekslede ord og et instagraminnlegg senere var den født: #Sigridssvorskekoftutfordring. Det er vel til viss del en del av mitt "få Jenny ut av jakkekomplekset sitt"-prosjekt, og dels bare enda et påskudd for å vise entusiasme for det som nok er mine topp tre plagg: strikkejakka. Hashtaggen fikk reflektere hverdagsspråket mitt, og det faktum at den er ment å favne litt bredere enn bare ett språk.

Konseptet er at man skal strikke jakker/kofter, og at det skal være en utfordring. For noen kan det være å strikke en jakke over hode, hvis man aldri har klippet opp et strikketøy før kan det være nytt, det er helt enkelt opp til en selv. Jeg satte ikke noen tidsramme til å begynne med, men tenker at bursdagen min, 30. november kan være en bra målstrek. Bli med med din egen koftutfordring!

For min del kommer jeg dels til å satse på kvantitet: 8 kofter skal være ferdigstilte (og jeg har faktisk enten påbegynt eller planlagt alle), og hva som ellers kommer til å være utfordrende med dem kommer jeg vel tilbake til etter hvert. Først ut er Fresco lace bodice cardigan av Carrie Bostock Hoge, og det utfordrende her ligger i monteringen. Den strikkes nemlig i masse (nåja) små biter som sys sammen etterpå, og det er jo noe jeg pleier å sky som pesten. Men nå har jeg strikket flere biter, en del av dem paralellt, og her skal det sys.

IMG_2788


In English: I'm starting a cardigan challenge! You should knit one or more cardigans November 30th and there should be something challenging about it. I'm planning to knit/finish 8, the first of which is the  Fresco lace bodice cardigan by Carrie Bostock Hoge. It involves a bit more sewing than I'm normally comfortable with, but that's what the challenge is all about! The challenge hashtag is: #Sigridssvorskekoftutfordring, and you're all welcome to join :)

torsdag 10. april 2014

Ferdig: Indian feathers

Jeg har i grunn strikket veldig få sjal opp igjennom. Dvs frem til i år, for i det siste har jeg visst kommet inn i en stim. Det kan nok ha noe med veldig fine enkeltnøster av tynt tynt garn som har funnet veien inn i garnlageret å gjøre. Her er i alle fall ett:

IMG_2609

Indian feathers er et ganske lite sjal som strikkes utifra og inn, med et forholdsvis enkelt hull- og perlemønster i kanten og en ganske rund form som skapes med forkortede rader. Det at sjalet er såpass rundt gjør at jeg synes det er vanskelig å få det til å ligge fint, de ytterste kantene ender opp med å snurre rundt seg selv slik at vrangsiden synes, men ellers er det et veldig fint mønster. Og garnet, manos lace, er absolutt ikke å forakte.

  IMG_2606

Mønster: Indian Feathers
Garn: Manos Lace
Pinner: 3.75
Strikket til en reise til Polen, inkludert fire timer ekstra på flyplass pga forsinkelse.
På Ravelry

tirsdag 1. april 2014

London

I helga var jeg i London, ettersom Adrians julegave var billetter til Les Misérables, og det var tid for å se forestillingen. Det var fantastisk vær, så vi gikk mye i parker og gater, men det var også rom for en liten strikkerelatert utflukt til Islington, for å besøke garnbutikken Loop, der jeg har vært én gang tidligere. Jeg tok meg tid til å kikke rundt og klemme på alle de herlige garnene, og ble, til min store overraskelse gjenkjent av den hyggelige damen i kassa, som hadde besøkt bloggen min dagen før.

IMG_2667

Med meg hjem ble et herlig grønt nøste Malabrigo lace (i hånden min på bildet), som allerede er i ferd med å bli en Shaelyn, og en gensermengde grå Chickadee fra Quince and co (under), som jeg har hatt lyst til å prøve en stund.

IMG_2670

In English, for my none scandinavophone (?) readership which has now reached at least (maybe) 1: I went to London this weekend, a trip which included walks in parks, a musical and my second visit to Loop! I spent some time looking at and touching their many lovely yarns, and to my surprise was recognised by the nice woman at the register who had read my blog the previous day. I brought home a sweater's worth of Quince and co Chickadee in a dark grey and a deep green hank of malabrigo lace (the one I'm holding in the picture), already on the needles being turned into a Shaelyn.