Ting jeg strikka på ungdomsskolen #1

Jeg har vært i Kristiansand noen turer i løpet av sommeren, og har i diverse skuffer og skap kommet over en del gamle strikkeprosjekter. Ettersom jeg synes det er fint å få reflektere over sin utvikling som strikker og hvilke lærdommer man har gjort tenkte jeg det kunne få bli en liten føljetong. Jeg har valgt å kalle den ting jeg strikka på ungdomsskolen ettersom det, i all hovedsak, dreier seg om nettopp ting jeg strikka i løpet av eller rett før/etter ungdomsskoletiden.

Men jeg tenkte vi kan begynne ganske fra starten, nemlig med:
Mitt første prosjekt med vrange masker
Jeg husker at vi kjøpte garnet på fabrikkutsalget på høye en gang, sannsynligvis på vei hjem fra Steinsland (som for den oppmerksomme er etternavnet mitt og var også en gang i tiden gården i Hægebostad der noen av mine forfedre bodde og sølvsmidde og hva de nå hadde for seg, nå delt opp blant Mormors søskenflokk og med et antall nyere hytter). Jeg fulgte ikke et mønster, i stedet far det Mammas muntlige instruksjoner som gjaldt. Først en prøvelapp for å lære å strikke vrangt, jeg hadde nemlig en ganske begrenset strikkeerfaring, selv om den strakk seg over tre-fire år (det tar lang tid å strikke et stripete skjerf i rillestrikk, hadde det vist seg).

Så var det tid for vrangborden. Og her ser vi en tendens som vel ikke har gått helt over, nemlig at jeg synes det er ganske (les: veldig) kjedelig med vrangbord, og helst strikker minst mulig av det (grunnen til at jeg har mange ankelsokker er kanskje ikke egentlig at jeg liker dem best når de er korte). Derfor er vrangborden på denne vanten i underkant av 4 cm, og duger ikke mye til håndleddsvarming.

Resten av vantene må jeg si at, alt tatt i betraktning, ikke er så verst. De kom aldri i bruk, for passformen og det faktum at de tross alt er alt for korte gjorde at jeg ikke festet alle trådene en gang. Jeg husker at jeg strikket en matchende lue (det ble jo en del garn til overs), også den med fryktelig dårlig passform. Men man ser jo at det er en vante. Den har like mange, og omtrent like lange fingre som hånda mi på den tida, så det får vel gå greit at det er ganske store hull i mellom dem. Jeg lærte i alle fall noe.


In English: I've gone through some drawers at my Mother's house and found some of my first projects. This is the first thing I knit after learning to purl. I didn't enjoy it all that much and as a result of my impatience they hardly covered my twelve-year-old wrists. But I learnt two things from it: how to knit fingers, and the fact that: even though ribbing is a drag, it might be worth doing for a bit longer if you want to make something wearable. (also worth noting: change in yarn taste)

Ferdig: Fresco lace bodice cardigan

Så hvordan har det gått med jakkene? Joda, her er det en liten gjeng som bare venter på å vises fram, noen på pinnene og noen i tankene. Så alt i alt vil jeg si at det går bra, det. Første jakke ut har jeg allerede vist frem litt allerede, og ikke minst brukt en del (den ble nemlig ferdig i juni).

Garnet er det, passende nok, Tant Kofta som har farget på bestilling. Rød-rødt var det jeg bestilte, og så absolutt det jeg fikk med meg. Det er en tynn angora/merino-blanding ved navn angorett, veldig varm og pusete, men ikke like elastisk, noe jeg gjetter at den har til felles med garnet originalen til mønsteret er strikket i (som består av 30% alpakka og 10% angora). Dog er det litt tynnere, så jeg fikk pusle litt med størrelsene (endte opp med å strikke kroppen med masketall for small og lengde for x-small, og ermene med maskeantall for medium og lengde for  x-small).



Modellen er strikket i masse stykker og full av sømmer, og det er jo noe herk for de av oss som ikke liker å montere, men fordi jeg har innsett at mye av grunnen til at jeg misliker montering er at jeg stort sett ikke har prestert så bra de gangene jeg har gjort det, så gikk jeg likevel for å følge oppskriften på det. Det tok jo sin tid, og jeg tror fortsatt jeg kommer til å unngå "unødvendige" (jadajada, stabilitet schmabilitet) sømmer. MEN nå kan jeg i alle fall sy sammen to strikkede langsider.



Mønster: Fresco Lace Bodice Cardigan av Carrie Bostock Hoge
Pinner: 2,25 2,5 og 2,75
Garn: Angorett fra Tant Kofta
Endringer: Ovennevnte størrelsespusling
Strikket til: Saturday Night Live
På Ravelry


(Sånn kan det gå når man leker med kamerafjernkontroll samme dag som det er sesongpremiere av Doctor Who)

In English: I knit a red cardigan! It's red and warm and fluffy and I now master the mattress stitch.

En utflukt

En regntung dag i august, midt i vestlandsferien vår, befant jeg og Lina og Adrian oss på en lokalbuss i Rogaland.

Vi gikk av ved noen sauer som beita.



Men det var såklart mest på grunn av dette skiltet:



som pekte på dette huset:



Som var fullt av garn!



Ikke uventa kunne man få tak i det meste av Sandnes egne sortiment til vanlig pris, men de hadde også en hel del utgåtte farger, andresorteringsgarn og navnløse garn med hvite banderoller som solgtes i store kvanta for lite penger. Jeg kjøpte en bærepose med grått ullgarn for 150 kroner i tillegg til dette som allerede har blitt vist frem på instagram:

Litt mer umerket grått ullgarn, og 20 gram fantastisk myk merino/silkeblanding som skal bli garn.

Det har vært en lang og hendelsesrik sommer

Og den har sett omtrent sånn ut:

Jeg har strikket også, altså, men det tar vi en annen gang.

Rutete

Jeg har blitt hekta. Passende nok på noe som involverer en krok.



Garnet kommer fra Sjølingstad, og har den søteste banderollen jeg har sett.

Ferdig: Et stort, mykt og mintgrønt sjal med perler

Men jeg strikker jo masse også!

Her er for eksempel noe jeg ble ferdig med tidligere i år:

 

Det finnes så mange slags sjalfasonger, og da jeg ikke har strikket så mange sjal ennå holder jeg fortsatt på å lete etter den ideelle sjalformen for meg. Denne gangen var det Elizabeth Zimmermanns pi-sjal som skulle prøves, en metode som går ut på å strikke et rundt sjal ved å øke annenhver maske med større og større mellomrom mellom økningsradene. Selv om jeg bare hadde en halvsirkel ble det fryktelig lange rader av det etter hvert. I tillegg valgte jeg å legge inn perler i alle økningsradene, og å felle av med en hvit hullmønsterkant, så det tok sin tid.

Det ble et stort sjal. Jeg har ikke målt det, men vil anslå at radien endte opp på ca 60-70cm. Størrelsen gjør at det ikke er et sjal som egner seg godt til å snurre rundt halsen, da blir det rett og slett for mye der, derimot er det fint til skulderbruk, og har allerede vært med i bryllup. Garnet er fantastisk varmt og mykt, og fargen er herlig.

Og hvis noen lurte på hvorfor man skal blokke sjalene sine, kan jeg fortelle at det er forskjellen på dette:

Og dette:



Mønster: Elizabeth Zimmermanns pi-sjaloppskrift, med dette hullmønsteret som kant.
Garn: 100% baby alpakka, håndfarget av Karmagarn
Pinner: 3 mm
Strikket til: bussturer og seminarer og strikkekafeer
På Ravelry

In English: A baby alpaca shawl I finished this spring. Based on the Elizabeth Zimmerman pi-shawl with an added hilton lace border and lots of tiny beads that matched the yarn. The rows got pretty long on this one, especially the beaded ones. Also: a demonstration of the importance of blocking.

Litt mer bygging

Jeg vet jeg sa jeg ikke skulle skrive om tre hele tida, men ettersom det her er garnrelatert tresløyding, så tar jeg meg likevel friheten. Jeg har nemlig fått meg en ny venn: dreiebenken! Og som tilbakevendende fordypningsoppgave har jeg valgt temaet spinneredskaper i tre. Derfor gikk de siste to ukene før semesterslutt med til dette: å dreie delene til et rokkehjul som etter planen skal få en rokk å sitte i høst. Det gjenstår å se om jeg kommer til å klare å bygge en hel rokk, ikke minst om den kommer til å bli fungerende eller bra, men jeg har uansett blitt mye bedre på å dreie av det, og det er jo gøy å ha et mål.

 

Jeg har også dreid et antall skåler, og en håndtein, som dere ser her under.

In English: The last weeks of this university term have been devoted to my individual crafts project: making wooden spinning tools. This time it involved a lot of wood turning (which I have come to enjoy very much) and resulted in the parts for a spinning wheel-wheel, as well as some bowls and a drop spindle.