mandag 12. august 2013

Reisen til lamaland

Nå er det jo et par uker siden jeg kom hjem fra Peru, så jeg tenkte kanskje jeg skulle fortelle litt og vise noen bilder før det taper helt nyhetsverdi (ikke for at det er noe jeg holder meg til når jeg skriver om strikkeprosjekter, altså).

Turen gikk først til Lima (via Stockholm - London - Dallas), hvor vi var en snau uke og kikket på stillehavet og spiste ceviche og gikk på marked og sånt.
Dette er reisefølget med lama- og sneglefingerdukker. Min lama er høyest.
Dessuten lagde vi sjokolade


På noen markeder hadde de garn, men det var mer akryl enn alpakka. Ville man ha ferdigstrikket alpakkagenser (gjerne med lamamotiv) var det derimot lett å finne.


Så fant vi ørken på (i) Ica


Der lærte vi at man kan bruke sand til mye av det vi er vant til å gjøre med snø her i norden. Man kan for eksempel lage en engel.


Eller ake ned lange bakker på et brett.


Så dro vi tilbake til Lima og traff gruppa vi skulle reise med. Dagen etter første møtet fløy vi opp i Andes til Cusco, hvor det ble tyngre å puste og sterkere sol om dagen. Vi så på gamle bygg og potteskår, kjøpte myslibarer og drakk væskeerstatning. Så satte vi oss i en minibuss og dro ut på landsbygda for å besøke et håndarbeidskollektiv.


Der var det spinning og veving og farging og strikking, og kvinnene solgte det de hadde laget til besøkere som oss. Og vi fikk vårt første møte med lama.


Etter en nervøs natts søvn tok vi på oss fjellskoene og møtte opp på km 82 med solhatt og gåstav, klare for Inca trail. 


Vi gikk og gikk, og etter tre dager og en morgen med solstikk, slit, neseblod, vonde knær og veldig fin utsikt, kom vi til døra (eller porten da, the Sun gate, som guiden kalte den). Og da fikk vi se solen stå opp over Machu Picchu. Turen var nok det mest slitsomme jeg har gjort, men også utrolig fin. 


Tilbake i Cusco ramla vi over en butikk som solgte alpakkagarn i storskala, og jeg fikk satt et stort kryss i to do-lista.


Jeg endte opp med en kilo ufarget og en kilo gråsvart alpakka til 80 soles (ca 170 nok) kiloen. Og en kilo grønn ull/alpakkablanding for 55 soles. Lina kjøpte også garn.


Videre bar turen til Titicacasjøen, hvor vi kjørte båt,


så sauer,


 og strikkende menn


og pløyde litt i potetåkeren


Så tok vi buss og ferge til Bolivia.


Der hadde vi en kort visitt i La Paz og på en utgravning av et tusen år gammelt tempel, før vi vendte nesa nordover mot Lima og så fløy tilbake til Sverige. 

Og alle var enige om at det hadde vært en in tur. 

Hvis man er interessert i å se flere bilder fra turen så har jeg lagt ut en hel del på flickr.






torsdag 4. juli 2013

Stikker til Sør-Amerika en tur

Når denne posten kommer opp sitter jeg sannsynligvis på et fly i retning landet-som-har-navn-til-alle-alpakkagarn. Vi lander i Lima og skal så reise sørover, innom Cuzco og gå inkastien til Machu Picchu, over Titicacasjøen og inn i Bolivia før vi drar hjem fra La Paz etter drøyt tre uker på reisefot. Jeg pakker både bikini og ullstillongs, laster ned podcaster og tar med meg pocketbøker av kvinnelige nobelprisvinnere og et ambisiøst strikkeprosjekt i lin og bomull til lange fly-, buss- og togreiser. Daisy har jeg kalt det, og håper tomillimeterspinnene ikke knekker underveis.

torsdag 20. juni 2013

Ferdig: Plenty o' peeries

Av og til går et plagg veldig fort. Denne genseren ble til over ei langhelg, da jeg var litt tufs og fikk ånden.


Den er improvisert fra halsen og ned, med rund sal og båthals, og et mønster jeg puslet sammen fra samlingen med ulike peerie-border i Alice Starmore's book of Fair Isle Knitting. Ermene slutter rett etter albuene og midjen omtrent i midjen, samme sted som alle bukser og skjørt jeg eier. Garnet er i bomull og ull, og holder på formen uten å bli for varmt på en overskyet sommerdag. I det hele tatt er jeg fornøyd med både, form, farger og mønster. 


Oppsummering
Mønster: Eget
Garn: Jody Long Cherub DK, et snaut nøste mørkerødt, et drøyt nøste grått og mer eller mindre nøyaktig to nøster hvitt
Pinner: 4
Strikket til: 30 Rock

Jeg synes det er så flott med fargestrikk på vranga. 

tirsdag 18. juni 2013

Ferdig: bomullstopp med hull i utrigningen


Det er jo hyggelig, sånn i mai-juni, å strikke noe som passer fint å bruke om sommeren. Og det var vel det som lå i bakhodet da jeg bestemte meg for å strikke denne toppen etter mønster fra 1950 i bomull.
Garnet fra Pakucho er økologisk, fair trade og kommer, slik jeg har forstått det, bare i de fargene bomullen kan ha naturlig. Jeg kjøpte først bare to nøster, for det var det de hadde i hvitt på knit & purl, men da det ble litt knapt og jeg fant garnet på strikk kjøpte jeg et til så det skulle holde til ermene. Det viste seg at det var en ganske mye lysere enn de to andre, men siden det bare var til ermene lot jeg det gå. I viss belysning kan man til og med se fargeforskjellen  mellom første og andre nøstet midt på bysten, men det synes jeg ikke er så farlig. Garnet er veldig mykt, og ikke så verst å strikke med (som mange andre er jeg generelt under middels begeistra for å strikke med rein bomull).


Oppsummering
Endringer: Gjorde en del, kan leses på Ravelry
Garn: Pakucho Organic cotton fingering i naturhvitt/kremhvit, ca to og et halvt nøste
Pinner: 2,75
Strikket til: 17. mai-kakelag, Sip and knit-turer og en podcast om en podcast

I nakken ble det en liten plastknapp jeg fant i boksen.

torsdag 13. juni 2013

Og ellers, da?


Jeg vanner plantene, øvelseskjører, vanner plantene mer, går i fjellstøvler steder det ikke trengs, vanner plantene, kjøper en kilo gammel Peer gynt  og et par solbriller på loppis, vanner plantene igjen, mauler de to reddikene som kom opp i balkongkassa, vanner plantene, hører på podcast og så kommer regnet.

Ingen eksamener som gjenstår (dvs jeg har meldt meg på et tekstkurs i Fransk for i sommer, men det er overkommelige mengder), bare sommer og grønt og strikking på balkongen. For det blir strikking også, men det kommer jeg tilbake til når jag har fått fotografert litt.

søndag 2. juni 2013

Ferdig: Fair Isle-genser

Øverst i domkirketårnet i Rye
Visjögarnet jeg kjøpte i Stockholm (eller det meste av det) har ble en fargerik genser med Fair isle-mønster og førtitalssnitt, og det på under en måned. Jeg har lett litt frem og tilbake etter en fin Fair isle-genser ei god stund, og falt til slutt for et mønster fra (gjetter jeg) 40-tallet.


I mønsteret skal man begynne å strikke frem og tilbake allerede ved armhulene, men siden rundstrikking er helt overlegent med to farger strikket jeg klippekant til ermene og ventet med vrangmaskene til halsfellinga (Da ble jeg nødt til å strikke noen rader både vrangt og rett fordi garnet jeg trengte var på begge sidene). Jeg testet en ny måte å forsterke klippekanten på, Kate Davis heklekant, og det gikk veldig bra.

På vranga et par måneder senere (garnet har begynt å tove seg under armen allerede)
Endringer: fem farger i stedet for seks, færre masker, klippekant i ermehullene, rette ermer.
Garn: Visjögarn i fargene vit, ljusgrå, solgul, limegrön og skogsgrön
Strikket til: Pushing Daisies og Stickpodden
Ravelryprosjekt