I går kveld frøs jeg ganske mye på vei hjem, så i dag tok jeg turen ned til boden og hentet vintergarderoben. Og som den
skamløse hermegåsa jeg er samla jeg en bunke hjemmestrikk som jeg fant i både boden og klesskapet. Alt inneholder ull eller noe som er enda varmere. Det fikk gå fra haug til tre bunker, en med knapper til venstre, en uten knapper til høyre og en med plagg som ikke er genser/jakke på midten (Den består av en kjole, en vest og et skjørt)
I jakkehaugen er fire av sju plagg strikket i år, og en del mindre brukt enn annet. Mest brukt er nok den grå og hvite telemarkskofta jeg strikket i fjor sommer av sisu og et sokkegarn til (fra en av de billigere kjedene som ikke er garnbutikker). Jeg strikket den altså tynnere enn mønsteret angav, og det ble en veldig anvendelig kofte som passer meg bra og har farger som går til det meste og varmer veldig godt (Fun fact: jeg fulgte anvisningene til samme størrelse til både min og
Adrians telemarkskofte. En halv pinnestørrelse gjør ganske mye) Den har blitt ganske nuppete, men en gang skal jeg skaffe en sånn kam og da blir vel alt så mye bedre. Denne kofta var med både til Island når den var ny og til
Peru (den er på det øverste bildet)
flettejakka og
Audrey har blitt brukt ganske mye i høst, og det nyeste tilskuddet i gul filisilk (den blir nok blogget snart) har vært mye på denne uka (den ble ferdig først på mandag). Øverst ligger tre ganske forskjellige jakker som har det til felles at de er strikket i garn fra pickles, har raglanermer og er litt for små til at de blir brukt spesielt ofte. Den hvite er en bolero i pickles angora, strikket til julaften i fjor og brukt da og påfølgende nyttårsaften, men siden hvit, pusete angora ikke egentlig er så lurt på svart fløyel, så vurderer jeg å rekke den opp og heller kjøpe til noen nøster så det kan bli en hel genser av det. Den gule er i alpakkaen deres og er strikket på frihånd med fletter og perlestrikk for to år siden. Den er litt trang i skuldrene og overarmene og blir derfor heller ikke brukt like mye. Jeg liker fargen på garnet veldig mye, så hvis den blir liggende veldig lenge er det mulig jeg gjør noe med den også, men det står ikke øverst på lista. Så er det den lille
restegarnsjakka etter skjørtet, og den har rett og slett litt for korte ermer til de fleste ulljakkeanledninger. Men siden den er såpass tynn funker den jo mer som jumper enn jakke, egentlig.
i sommer. Helt klart det beste jeg pakka etter passet. Ellers i haugen er det det nyeste som blir brukt mest om dagen, både
I mellomhaugen ligger en
vest som er så varm og ny at den ikke har vært i bruk på ordentlig ennå, men nå som kulda sniker seg på skal den nok få vist hva den kan snart. Vi har en ganske kald leilighet om vinteren, så da blir det ofte mange lag når man er hjemme.
Skjørtet brukte jeg en del når det var nytt, og også litt i høst, men planen er å sy inn en strikk i midjen for der blir det fort litt slapt og det gjør at jeg bare bruker det sammen med overdeler som skjuler den, og det har jeg ganske mange som ikke gjør.
Kjolen er jeg kjempefornøyd med, den varmer godt men funker innendørs og jeg ble nesten litt glad når jeg innså at det var blitt kaldt nok til å ta den frem igjen. Garnet har holdt seg godt så lenge, ingen nupper og formen er fortsatt som den skal.
I genserhaugen er det helt klart flest vintage eller vintageinspirerte plagg. Øverst og nederst finner man de eldste, nesten to år gamle genserene, den nedre er tjukk, strikket i drops Andes og har en sånn stor høy hals som jeg så på en femti år gammel episode av Doctor Who og som jeg derfor kaller Barbara for meg selv, etter karakteren som hadde den på seg. Den er helt rett i formen med raglanfelling i skuldrene, jeg fant et bilde hvor jeg har den på meg på facebook. Varm og god.
Den øverste i haugen er strikket etter et trettitallsmønster og er ganske enkel i formen bortsett fra den store polkagrisstripete sløyfa rundt halsen. Den blir mest brukt rundt jul, men jeg liker den egenlig ganske godt. Det var det første jeg strikket fra et vintagemønster.
Annet jeg har strikket fra vintagemønster finnes jo også i haugen, det røde hvite og blå er en jumper som ble til i høst (blogginnlegg på vei).
Fair isle-genseren i Visjögarn er også der, og den er fantastisk å ha på seg. garnet er så mykt at av og til når jeg er hjemme har jeg den med ingenting under (den er såppass varm at det kan være ustrategisk å ikke ha mulighet for å ta den av seg hvis man kommer et sted det er varmere). Garnet har begynt å nuppe litt, jeg håper det bare er fordi det er et sånt som må nuppe av seg med en gang, for jeg vil at denne genseren skal holde lenge.
Jeg tror ikke jeg skal fryse i vinter, men det er nok best at jeg strikker en genser og ei kofte til for sikkerhets skyld.
