Ferdig: Restecardigan i Merino tweed

Her er et prosjekt som ble ferdig for flere måneder siden, men pytt sann.

Det ble en del garn igjen etter at jeg strikka blyantskjørtet fra pickles, og siden det er et tynt garn bestemte jeg meg for å la det bli reiseprosjektet for Brighton-turen. Jeg tenkte at hvis jeg strikker en caridgan ovenifra og ned kan den jo bli så lang som jeg har garn til, og siden jeg aldri har strikket en genser fra halsen og ned ble det i høyeste grad en improvisert jakke, men det er jo bare gøy å gjette seg frem til hvordan man lager noe.

Jeg tenkte at det greieste kanskje var å strikke raglan, bare omvent, og det syntes jeg fungerte ganske greit. Jeg ville ha minst mulig pilling hit og dit og tråder å feste, så jeg strikket knappekanten på med en gang. Alt er dermed strikket i et stykke, med magic loop på ermene, så jeg skulle få brukt opp garnet akkurat. Den er ganske enkel, med et hullmønster i utrigningen, som jeg etter hvert kom på at jeg hadde sett hos Elise.

Mønster: Eget
Garn: Pickles merino tweed i fargen sti
Pinner: 3 og 3,5
Strikket til: tog, fly, seminarer og en engelsk rettsak, for å nevne noe.
På Ravelry

Ferdig: flettesokker

Sokker pleier jeg ikke gjøre så mye av når jeg strikker dem, glattstrikk og rillestrikk, kanskje til nød noen striper (oftest for å få garnet til å rekke). Først og fremst et plagg til å holde føttene varme. Men av og til gjør jeg noe litt ekstra (forrige gang jeg strikka "fin-sokker" var nok da jeg bodde i New York i 2010, så ikke så ofte). Men så ramla jeg over et par nøster Regia silk i en tilbudskorg i Henrik Wergelands gate, og da tenkte jeg at det kanskje kunne bli noe litt mer enn bare stripesokker av en rest opal og litt melert sokkegarn fra Nille.

Det ble sokker fra tåa og opp med flettemønster og forkortede rader til hælen. Jeg synes det gir en god passform, og er enkelt og greit. Garnet var mykt og godt å strikke med, og med både polyamid og silke burde det være ganske slitesterkt, men det vil jo tiden vise.

Oppsummering:
Mønster: Eget
Garn: Regia Silk, ca 60 g.
Pinner: 2.5
Strikket til: Podcast og solskinn
På ravelry

Ferie-ferie

Etter å ha reist frem og tilbake og vært på landsmøte var det veldig deilig å komme til Kristiansand for en drøy uke med gjøre-minst-mulig-ferie. Noen dager har vært som på bildet over, med bok og strikketøy på et svaberg eller i en balkong i solen, noen dager har jeg vært inne i en lenestol mens det har høljet ned utenfor. Noen dager har jeg kjørt bil, andre har jeg spasert inn til sentrum eller drukket te med venner og familie. Helt ok.

Og strikkinga, da?

Jo, i hele juli har jeg holdt meg til (les: bare tatt med meg) ett strikketøy, nemlig, lin- og bomullskjolen Daisy, som jeg bestemte meg for at skulle bli til litt sånn i kjølvannet av at jeg så the Great Gatsby på kino. Nå gjenstår stort sett bare ermer, som jeg ikke har nok garn til, så til jeg kommer meg tilbake til Gøteborg og får fylt på, strikker jeg på en litt brei prøvelapp og et par grå sokker, begge med fletter på. Men de kommer jeg vel også tilbake til senere.

Reisen til lamaland

Nå er det jo et par uker siden jeg kom hjem fra Peru, så jeg tenkte kanskje jeg skulle fortelle litt og vise noen bilder før det taper helt nyhetsverdi (ikke for at det er noe jeg holder meg til når jeg skriver om strikkeprosjekter, altså).

Turen gikk først til Lima (via Stockholm - London - Dallas), hvor vi var en snau uke og kikket på stillehavet og spiste ceviche og gikk på marked og sånt.

Dette er reisefølget med lama- og sneglefingerdukker. Min lama er høyest.

Dessuten lagde vi sjokolade

På noen markeder hadde de garn, men det var mer akryl enn alpakka. Ville man ha ferdigstrikket alpakkagenser (gjerne med lamamotiv) var det derimot lett å finne.

Så fant vi ørken på (i) Ica

Der lærte vi at man kan bruke sand til mye av det vi er vant til å gjøre med snø her i norden. Man kan for eksempel lage en engel.

Eller ake ned lange bakker på et brett.

Så dro vi tilbake til Lima og traff gruppa vi skulle reise med. Dagen etter første møtet fløy vi opp i Andes til Cusco, hvor det ble tyngre å puste og sterkere sol om dagen. Vi så på gamle bygg og potteskår, kjøpte myslibarer og drakk væskeerstatning. Så satte vi oss i en minibuss og dro ut på landsbygda for å besøke et håndarbeidskollektiv.

Der var det spinning og veving og farging og strikking, og kvinnene solgte det de hadde laget til besøkere som oss. Og vi fikk vårt første møte med lama.

Etter en nervøs natts søvn tok vi på oss fjellskoene og møtte opp på km 82 med solhatt og gåstav, klare for Inca trail. 

Vi gikk og gikk, og etter tre dager og en morgen med solstikk, slit, neseblod, vonde knær og veldig fin utsikt, kom vi til døra (eller porten da, the Sun gate, som guiden kalte den). Og da fikk vi se solen stå opp over Machu Picchu. Turen var nok det mest slitsomme jeg har gjort, men også utrolig fin. 

Tilbake i Cusco ramla vi over en butikk som solgte alpakkagarn i storskala, og jeg fikk satt et stort kryss i to do-lista.

Jeg endte opp med en kilo ufarget og en kilo gråsvart alpakka til 80 soles (ca 170 nok) kiloen. Og en kilo grønn ull/alpakkablanding for 55 soles. Lina kjøpte også garn.

Videre bar turen til Titicacasjøen, hvor vi kjørte båt,

så sauer,

 og strikkende menn

og pløyde litt i potetåkeren

Så tok vi buss og ferge til Bolivia.

Der hadde vi en kort visitt i La Paz og på en utgravning av et tusen år gammelt tempel, før vi vendte nesa nordover mot Lima og så fløy tilbake til Sverige. 

Og alle var enige om at det hadde vært en in tur. 

Hvis man er interessert i å se flere bilder fra turen så har jeg lagt ut en hel del på flickr.

Har vært i Peru

Forteller mer senere.

Stikker til Sør-Amerika en tur

Når denne posten kommer opp sitter jeg sannsynligvis på et fly i retning landet-som-har-navn-til-alle-alpakkagarn. Vi lander i Lima og skal så reise sørover, innom Cuzco og gå inkastien til Machu Picchu, over Titicacasjøen og inn i Bolivia før vi drar hjem fra La Paz etter drøyt tre uker på reisefot. Jeg pakker både bikini og ullstillongs, laster ned podcaster og tar med meg pocketbøker av kvinnelige nobelprisvinnere og et ambisiøst strikkeprosjekt i lin og bomull til lange fly-, buss- og togreiser. Daisy har jeg kalt det, og håper tomillimeterspinnene ikke knekker underveis.