Ting jeg strikka på ungdomsskolen #1

Jeg har vært i Kristiansand noen turer i løpet av sommeren, og har i diverse skuffer og skap kommet over en del gamle strikkeprosjekter. Ettersom jeg synes det er fint å få reflektere over sin utvikling som strikker og hvilke lærdommer man har gjort tenkte jeg det kunne få bli en liten føljetong. Jeg har valgt å kalle den ting jeg strikka på ungdomsskolen ettersom det, i all hovedsak, dreier seg om nettopp ting jeg strikka i løpet av eller rett før/etter ungdomsskoletiden.

Men jeg tenkte vi kan begynne ganske fra starten, nemlig med:
Mitt første prosjekt med vrange masker
Jeg husker at vi kjøpte garnet på fabrikkutsalget på høye en gang, sannsynligvis på vei hjem fra Steinsland (som for den oppmerksomme er etternavnet mitt og var også en gang i tiden gården i Hægebostad der noen av mine forfedre bodde og sølvsmidde og hva de nå hadde for seg, nå delt opp blant Mormors søskenflokk og med et antall nyere hytter). Jeg fulgte ikke et mønster, i stedet far det Mammas muntlige instruksjoner som gjaldt. Først en prøvelapp for å lære å strikke vrangt, jeg hadde nemlig en ganske begrenset strikkeerfaring, selv om den strakk seg over tre-fire år (det tar lang tid å strikke et stripete skjerf i rillestrikk, hadde det vist seg).

Så var det tid for vrangborden. Og her ser vi en tendens som vel ikke har gått helt over, nemlig at jeg synes det er ganske (les: veldig) kjedelig med vrangbord, og helst strikker minst mulig av det (grunnen til at jeg har mange ankelsokker er kanskje ikke egentlig at jeg liker dem best når de er korte). Derfor er vrangborden på denne vanten i underkant av 4 cm, og duger ikke mye til håndleddsvarming.

Resten av vantene må jeg si at, alt tatt i betraktning, ikke er så verst. De kom aldri i bruk, for passformen og det faktum at de tross alt er alt for korte gjorde at jeg ikke festet alle trådene en gang. Jeg husker at jeg strikket en matchende lue (det ble jo en del garn til overs), også den med fryktelig dårlig passform. Men man ser jo at det er en vante. Den har like mange, og omtrent like lange fingre som hånda mi på den tida, så det får vel gå greit at det er ganske store hull i mellom dem. Jeg lærte i alle fall noe.


In English: I've gone through some drawers at my Mother's house and found some of my first projects. This is the first thing I knit after learning to purl. I didn't enjoy it all that much and as a result of my impatience they hardly covered my twelve-year-old wrists. But I learnt two things from it: how to knit fingers, and the fact that: even though ribbing is a drag, it might be worth doing for a bit longer if you want to make something wearable. (also worth noting: change in yarn taste)