Når det ikke går helt som man hadde tenkt

I vår la jeg et gammelt mønster i køen min på Ravelry, etter å ha sett det hos Zilredloh. Jeg var da ganske sikker på at jeg hadde endelig hadde funnet den perfekte finjakka. Hva jeg skulle strikke den i var uklart, men det var ingen hast og jeg ville finne et bra nok garn til at det faktisk kunne bli som jeg ville ha den. Og så, i høst, hadde jeg plutselig skaffet meg en ballkjole fra femtitallet og trengte noe til skuldrene, så da bestilte jeg morbærssilke fre garnudsalg.dk og var klar til å legge opp.

Jeg begynte på de anviste pinnene, strikket en prøvelapp og la opp for å begynne da jeg hadde fått anvist strikkefasthet. Da jeg hadde kommet en bit syntes jeg den var litt for smal, telte antall masker og innså at jeg hadde lagt opp 40 for lite. På pinner 4.5 gjør jo det en hel del forskjell. Så jeg raknet det jeg hadde strikket og la opp rett antall masker, etter noen cm innså jeg at resultatet ble alt for stort. Så jeg gikk ned en pinnestørrelse, strikket en bit, gikk ned enda en pinnestørrelse, strikket litt til, og endte til slutt opp på pinne 3,5. Da syntes jeg størrelsen så bedre ut, og strikket ferdig både for- og bakstykkene, sydde dem sammen og strikket ferdig kragen. Så prøvde jeg den på. Den satt ikke bra i det hele tatt. Alt for lang var den, og nederst satt den fortsatt ganske løst, selv om skulderpartiet nesten heller var på den trange siden. På bildet over har keg lagt den ved siden av ballkjolen, som passer perfekt, så man kan se hvor langt nedenfor midjen den faktisk går (jeg vil at den skal slutte over), og hvor mye bredere den er i bunn.

Nå skal den få ligge litt, fordi jeg er så lei den, så får det bli en hurtigstrikket stola i hvit alpakka til ballet den 23. De kan ikke ha dårlig passform.